«Kildeskatten» dreper

"Kildeskatten" - hvordan den rammer vilkårlig. 

Wenche Irene Kverneland, (69) flyttet i 1996 sammen med sin ektemannen, Eivind Andreas, fra Sandnes til Kypros for å nyte sin pensjonistilværelse. Dessverre døde ektemannen av kreft i 2005, da bare 62 år gammel. Hun fikk selv stillt kreftdiagnose samme år. Hun hadde da sin mann liggende døende hjemme på stua. Hun forsatte uten avbrudd uansett å pleie mannen sin. Etter hans død kunne hun reise til Norge for å begynne behandlingen av egen kreftsykdom. Dette var før innføringen av «kildeskatten» fra 1. januar 2010.

 

Ekteparet Kverneland startet begge tidlig i arbeidslivet. Hun startet som 14 åring i Gravenes Teglverk. Hun tok etter hvert handelsskole og hadde flere stillinger før hun etter 10 år i Statoil avsluttet arbeidskarrieren som ufør. Ektemannen var 16 da han reiste ut i utenriksfart. Han utdannest seg til styrmann og ble etter hvert ansatt i Norske Shell. I Shell hadde han over 20 års arbeidskarriere før han ble ufør, som følger av en større kreftoperasjon. Han hadde i perioder hatt flere jobber samtidig opp gjennom årene. Ut fra arbeidshistorien til begge er det ikke mye tvil om at ekteparet har

utført sine samfunnsoppgaver til fulle. De skulle fritt kunne velge sitt bosted etter egne kriterier for å nyte sitt otium. Dette skulle «kildeskatten» sette en brå stopp for.

 

Wenche forteller at hun nå veier knapt 40 kilo, som følger av at hun ikke har nok økonomiske midler til å kjøpe seg mat i tilstrekkelig kvanta, for å kunne opprettholde en normal vekt. Hun mangler også økonomi til å fornye garderoben, som må anses helt nødvendig etter hennes kraftige vekttap. Hennes normale vekt er omkring 57 kilo. Før «kildeskattens» tid, forteller hun at hun greidde seg bra på tross av avkortningen i pensjonen før ektemannens død. Denne avkortningen fikk hun ikke tilbake da hun ble alene. Avkortningen i pensjon som følger av å leve i ekteskap eller samboerskap var i hennes tilfellet mellom 3000 - 4000 kroner i måneden. «Kildeskatten» satte for henne en permanent stopper for en verdig alderdom. 

 

Slik forholdene er på Kypros, så har Wenche, som innvandret, ikke anledning til å arbeide, hverken mot- eller uten betaling. Kypros krever heller ikke skatt av pensjon i hennes tilfelle.

 

Ekteparet var hele tiden frivillige medlemmer i det norske trygdesystemet. Dette innebærer blant annet en sats som er omkring 3 ganger så høy i forholdet til medlemmer bosatt i Norge. En skal også her merke seg at det frivillige medlemsskapet ikke gir rett til hverken fri reise til Norge ved sykdom, blå resept på livsnødige medikamenter eller frikort. Når man da tar i betraktning at heller ikke «kildeskatten» gir noen som helst rettigheter i vårt velferdssamfunn, er det slett ikke vanskelig å påstå at «kildeskatten» er et «totalitært overgrep» mot aldrende nordmenn bosatt utenfor Norges grenser. «Kildeskatten» rammer tilfeldig og fullstendig uten mål og mening. Den rammer opparbeidede, innbetalte rettigheter.

 

Wenche forteller meg at hun føler at hun er i ferd med å gi opp og gi slipp på livet videre.

Hun finner ikke lenger noe positivt eller meningsfullt med tilværelsen. Det skinner gjennom at ansvaret ligger på statens rygg.

 


Fra Finnansdepartementet

Fra Jørgen Næsje, statssekretær i Finansdepartementet, har jeg fått en oversikt over fremgangen i Regjeringens behandling av «kildeskattspørsmålet».

 

Fremskrittspartiet og Høyres finansfraksjoner avholdt 12. mai 2014 en uformell høring om «kildeskatten» med utgangspunkt i at regjeringserklæringen slår fast at vi skal «...foreta en gjennomgang av kildeskatten». 

 

På høringen deltok representanter for: NorAliansen, Seniorsaken, Emigrant 1, IPU Utland, Thai-Norway Helping Hand og Tysklandspensjonistene. Det ble mottatt høringsuttalelser fra samtlige organisasjoner, og i tillegg en høringsuttalelse fra Khon Norway som ikke hadde anledning til å stille med folk til selve møtet.

 

Med basisis i innspillene fra høringsrunden ble Finansdepartementet bedt om å foreta en omfattende gjennomgang av «kildeskatten», blant annet med fokus på følgende momenter:

 

1 Beskattning av pensjon over landegrensene - forholdet til skatteavtalene

 

2 Gjennomføring av beskattning på pensjon som utbetales til utlandet

 

3 Dokumentasjon for å bli fritatt for norsk beskatning på særslilt grunnlag i skatteavtaler

 

< Mulige endringer i «kildeskattreglene»

 

< Mulige endringer i rutinene for dokumentasjon og betaling av «kildeskatten»

 

< Konsekvenser av å avvikle kildeskatten i sin helhet

 

< Forenkling av dokumentasjonskrav fra norske og utenlandske myndigheter for                         utenlandsboende pensjonister og uføre

 

< Statens inntekter av «kildeskatten»

 

Arbeidet med gjennomgangen av «kildeskatten» gjennomføres som et internt arbeid i Finansdepartementet. Flere avdelinger er involvert. I tillegg vil Skattedierktoratet bli involvert omkring beskrivelsen av administrative rutiner knyttet til «kildeskatten» inkludert dokumentasjonskravene. Det er ikke etablert en formell arbeidsgruppe. Gjennomgangsarbeidet gjøres internt i Finansdepartementet etter oppdrag fra politisk ledelse. Resultatene fra arbeidet vil bli fremlagt i form av en intern rapport.

 

Gjemmomgangsarbeidene er i full gang og det regnes med å være fullført i løpet av første halvår 2015. Forslag om endringer i «kildeskatten» kan da tas inn i budsjettet for 2016.

 

Generelt om begrepet skatt

Filosofen og økonomen Adam Smith stilte i «Welth of Nations» opp fire grunnsetninger for et rasjonelt skattesystem. De fire grunnsetningene er:

  1. Skatten bør legges på inntekt etter evne.
  2. Skatten må være fast bestemt og fri for vilkårlighet.
  3. Skatten bør innkreves på den tid og på den måte som antas å være den mest bekvemme for skattyteren.
  4. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved å kreve inn skatten bør minimeres.

 

  • Minsteofferprinsippet: Skattebyrden bør fordeles slik at den totalt sett blir minst mulig. Dersom en antar at grensenytten av inntekt er avtagende, følger det at de med høy inntekt bør bære en relativt større andel av skattebyrden enn de med lav inntekt.
  • Nytteprinsippet: Skattebyrden bør fordeles etter den nytte skatteyterne har av den offentlige virksomheten.
  • Skatteevneprinsippet: Skattebyrden skal fordeles ut fra skattesubjektenes evne til å bære den. Dette trekker i retning av at nettoinntekt er et bedre skattegrunnlag enn bruttoinntekt.
  • Fordelingshensyn: Skatten bør innebære en omfordeling fra dem som har høy inntekt og formue til dem som har lav inntekt og formue.

 

"Kildeskatten"

Ut fra normale prinsipper er den såkallte «kildeskatt» ikke en skatt, men en regelrett konfiskasjon. Den skattepålagte har ingen nytte av innbetalingen. Konfiskasjon vil i Norge i fredstid komme i strid med Grunnlovens §105's regler om erstatning. «Kildeskatten» beregnes ut fra en fast prosentandel som i dag utgjør 15% for alle. Den gir i dag ingen rettigheter i felleskassa og er derfor i utgangspunktet svært betenkelig. Den er dessuten ikke lik for alle som flytter ut av landet. En god del av utenlandsboende betaler ikke «kildeskatt» selv om de heller ikke betaler skatt til bostedslandet. 

 

«Kildeskatten» strider også mot det europesike prinsippet om fri flyt av pengemidler mellom landene. Menneskeretten er i dagens situasjon et brennhett tema. Har «kildeskatten» noe med menneskerett å gjøre? Ja, den har det siden pensjon og eller trygd er en akkumulert verdi som hver enkelt har innbetalt over tid. Pensjon/trygd er således en personlig eiendom som ikke kan utsettes for konfiskasjon. Her kan man uten tvil trekke frem Grunnlovens §97 - imot lovgivning med tilbakevirkende kraft. I nyere tid har man snakket om «uegentlig tilbakevirkning» og «egentlig tilbakevirkning». Det er da snakk om inngrep som nyere lovgivning i allerede fastasatte rettsstillinger - eksempeltvis endringer i trygdelovgivningen som påvirker utbetalinger til mennesker som før endringen hadde krav på visse beløp. Dette gjelder også endring i skattereglene som får innvirkning på eldre bestemmelser. Norges Høyesterett har behandlet en god del saker i forbindelse med tilbakevirkning, og har i noen tilfeller av såkallt «uegentlig tilbakevirkning» kommet frem til at dette ikke er i strid med §97. Det kan bemerkes at Rederiforbundet i februar 2010 vant mot staten og slapp å betale ett skattekrav på 21 milliarder kroner. Statens innkreving var grunnlovsstridig etter dom i Norges Høyesterett.

 

Av Chris Overgaard

covergaard@me.com

980 38 188

4 kommentarer

Arthur Sandberg

16.02.2015 kl.03:57

Dette er en rask og korrekt gjennomgang av den såkalte "kildeskatt på pensjoner".I praksis er trekk av trygd og skatt i yngre år, et "garantibeløp" som innbetaleren eier juridisk og hevdvunnet. Eksemplet som forfatteren viser til her, er hentet fra "Kjærlighetens øy", Kypros - hvor skattebyråkratene i Norge (Finansdepartementet) har jobbet under høytrykk for å få endret avtalen mellom landene. Det som har skjedd, viser til fulle at byråkratiet i Norge - som er utnevnt til "folkets tjenere" sammen med våre folkevalgte - i praksis er det motsatte. Pensjonert skattedirektør Erling Ree Pedersen så allerede i 2008 at manglende konsekvensanalyser av virkningene, ville føre til resultater som umulig kunne være tiltenkt. Det samme hevdet tidligere regjeringadvokat Bjørn Berg, 1976-1995 (som senere ble leder av EFTA/ ESA, 1995-2000). Berg sa rett ut at den såkalte kildeskatten var ULOVLIG etter gjeldende regel- og lovverk !

I Thailand har organisasjonen Emigrant1 siden starten i mai 2009 fulgt utviklingen - og det finnes bare en benevnelse som dekker virkningen: "kildeskatten" har vært fatal for ærlige og redelige nordmenn som ønsket et rolig liv på sine eldre/ syke dager. Regjeringen er i besitttelse av navn og dødsårsaker for flere titalls norske pensjonister som har valgt selvmord, i stedet for den fatale beskjæringen som "kildetyveriet" representerer. 15 % konfiskering av lave og midlere pensjoner har ført til at pengene som tildligere ble brukt til livs-/ sykeforsikring, blir satt opp mot evnen til å forsørge seg selv - og ofte en familie med barn som mister skolegang og sosiale muligheter som "pappa" har påtatt seg. Siden lovverket var så klart, kan ikke adelen i Norge (stortingsrepresentantene og byråkratiet) si at situasjonen er selvforskyldt. At § 97 brytes, er det ingen som benekter - men vi stter altså med "folkevalgte" som ikke har vett på verken internasjonale skatteregler (skatteavtaler mellom stater) eller interne skatteregler som tres ned over hodene på dem av en mafia av skattebyråkrater. Norge er blitt ett av de fattigste land i verden - når det gjelder etikk og moral. Det er ikke tilfeldig. Ved valg er det de som har de bredeste kjeftene (les; falske smil) som havner på de sikre plassene i det vanvittige valgsystemet vi har. Et betimelig krav, burde være at enhver som stiller seg "til rådighet" burde fortelle hvilke saker (partiavstemningenen er fascistiske i sin natur) de ønsker å fremme på vegne av sine velgere, og stilles til ansvar juridisk dersom det kan påvises løgn og bedrag etter at halve valgperioden er unnagjort. Da må vedkommende gi sin plass til disposisjon for den neste på lista (som skal gjennom samme kvalitetsundersskelse). Bare slik kan vårt land (over litt tid) bli kvitt fornedrelsene som ny-adelen har bygd opp gjennom siste generasjon !

Chris Overgaard

16.02.2015 kl.23:35

Tusen takk for god oppsumering Arthur Sandberg.

odd wilmann

14.09.2015 kl.12:40

Der er tusenvis av pensjonister i Norge som lever av den pensjonen man har opptjent.

Som bosatt i Norge betaler man da ingen kildeskatt men "normal" skatt. Det gjør jo denne kvinnen også etter at hun flyttet tilbake til Norge.

borgerjournalisten

05.11.2015 kl.07:26

odd wilmann: Så vidt jeg vet bor hun fortsatt på Kypros. Poenget er at hun betaler "skatt" (avkortning av pensjon) uten å få deltagelse i fellesskapet.

Skriv en ny kommentar

borgerjournalisten

borgerjournalisten

72, Namsos

Photojournalist og frilansskribent med lang erfaring fra inn- og utland.

Kategorier

Arkiv

hits